Top 10 similar words or synonyms for sverressons

toresfostre    0.743966

ragnfrød    0.724195

cantiae    0.720448

guttormur    0.717459

conaing    0.716318

muzaffer    0.713545

indrechtach    0.711714

aella    0.710722

rodoald    0.708262

isjbosjets    0.707499

Top 30 analogous words or synonyms for sverressons

Article Example
Baglerne Kong Inge døde i 1217, og birkebeinerne tok Håkon Sverressons sønn Håkon Håkonsson, da 13 år gammel, til konge. Samme år døde også Filippus Simonsson i Tønsberg. Baglerne stod nå uten konge, og var på jakt etter en ny, fortrinnsvis Erling Steinveggs sønn Sigurd, som muligens oppholdt seg i Danmark.
Dagfinn Bonde I sagaene står han beskrevet som leder for birkebeinerne som sørget for at Håkon Håkonsson ble konge i Norge i 1217. Han var kong Håkon Sverressons sysselmann i Bergen allerede i 1201, og lagmann i Gulatingslagen ved slutten av Inge Bårdssons regjeringstid.
Nikolas Arnesson Biskop Nikolas Arnesson var fra 1207 til 1217 en av de ledende personligheter i det østnorske baglerriket i egenskap av rådgiver til kong Filippus. Etter Filippus' død i 1217 underkastet Nikolas og baglerne seg Håkon Sverressons uekte sønn Håkon Håkonsson, og baglerflokken ble lagt ned.
Blodbryllupet i Nidaros Kong Håkon Sverressons død i Bergen på nyttårsdagen i 1204 utløste en krise da birkebeinerhirden utnevnte Guttorm Sigurdsson som bare var fire år gammel, til konge. Han var Sverre Sigurdssons sønnesønn, og sønn til Sigurd Lavard. Dette var ikke i samsvar med andre politiske interesser i Norge, og i strid med prinsippet om at kun kongelig fødsel i mannslinjen gav rett til tronen. Baglerne reiste seg derfor på ny med Erling Steinvegg, som etter sigende var sønn av Magnus Erlingsson, som tronpretendent. Baglerne fikk støtte fra Danmark, og en dansk flåte under Valdemar Seier kom til Viken i juni 1204 og gav baglerne 35 skip. De hadde nå betydelige styrker.
Håkon Håkonsson Håkon Håkonsson kom slik til birkebeinernes «hovedstad» Nidaros og kong Inge Bårdsson, og Inge anerkjente Håkon som kongssønn. Da Inge døde i 1217 ble Håkon valgt til konge foran Inges halvbror, jarlen Skule Bårdsson, som også gjorde krav på tronen. I forbindelse med striden rundt kongevalget måtte mora Inga gjennom jernbyrd for å bevise at Håkon virkelig var Håkon Sverressons sønn. Dette skjedde i Bergen i 1218. Kirken var i utgangspunktet negativ til Håkon som konge, dette ble delvis begrunnet med at han var uekte barn.
Borgerkrigstiden Håkon Håkonsson var blitt født etter faren Håkon Sverressons død, og birkebeinerne hadde ikke kjent til ham da de valgte Inge som konge i 1204. Håkon kom til Nidaros i 1206. Da baglernes leder Filippus døde senere i 1217, handlet Skule raskt. Han greide å overtale baglerne til ikke å velge en ny konge, isteden skulle de offisielt oppløse gruppen sin og sverge troskap til Håkon Håkonsson og således gjenforene kongedømmet. Det var imidlertid ikke alle som gikk med på dette, og under ledelse av Sigurd Ribbung, en påstått sønn av Erling Steinvegg, fortsatte en opprørsgruppe krigen. Sigurds folk ble kalt for ribbungene, og opprøret trakk ut til 1227, da Sigurd døde en naturlig død. Resten av ribbungene ga da opp kampen.
Inga fra Varteig Dette var ikke noe hinder for at hun i 1218, etter en del vanskeligheter, «bar jern» for å få frem sannheten om at kong Håkon er Håkon Sverressons sønn. «Jernbyrd» kommer fra norrønt "járnburdr" og betyr å bære glødende jern. Det var kirken som innførte troen på at sannheten ville bli bevist gjennom et rituale hvor en person tok et stykke jern fra kokende vann og så gikk ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten brannsår en tid etter, hadde Gud selv tatt til stilling til skyld eller uskyld. Harald Gille (1130–1136) beviste på samme måte sin rett til kongstronen ved å gå på glødende jern. Paven gikk i mot dette i 1216 og kirken i Norge forbød tradisjonen i 1247. I stedet avgjorde man tvister ved å bruke vitner. Om og eventuelt hvordan Inga jukset i testen vet vi ikke i dag.
Kvitsøyforliket Etter Håkon Sverressons død i 1204 ble det igjen blåst liv i konflikten mellom baglerne og birkebeinerne. Inge Bårdsson ble valgt til konge høsten 1204, og hans sammødre halvbror Håkon Galen ble valgt til jarl. Samme sommer ble Erling Steinvegg valgt til konge over baglerne. Erling døde i 1207, og baglerne valgte nå Filippus Simonsson til konge. Filippus var en nevø av biskop Nikolas Arnesson av Oslo. Nikolas var blant dem som hadde vært med på å starte baglerpartiet i 1196, og støttet nevøens kongegjerning. Etter mange år med stridigheter, ønsket imidlertid Nikolas å forlike baglerne og birkebeinerne. Nikolas fikk i stand en avtale med erkebiskop Tore av Nidaros, hvor de begge skulle arbeide for forlik mellom de stridende partene. Det ble foreslått at Filippus skulle gifte seg med Kristina Sverresdatter, kong Sverres datter, som pakt på avtalen. Å bruke ekteskap som middel i konfliktløsning, var vanlig i middelalderen. Når to personer giftet seg, kom familiene deres i mågskap (svogerskap) med hverandre, og var dermed forpliktet til å holde fred med hverandre. Formålet med dette ekteskapet var altså å skape fred mellom baglerne og birkebeinerne ved å gifte baglerkongen med datteren til en tidligere birkebeinerkonge.