Top 10 similar words or synonyms for brødrekrigen

stonkus    0.781109

entidades    0.780707

illyrerkrigene    0.779657

yttringer    0.774550

cristana    0.770854

kontupohja    0.770302

siebe    0.770165

hydrometridae    0.769465

rømskogs    0.769112

møkstrafjorden    0.768557

Top 30 analogous words or synonyms for brødrekrigen

Article Example
Brødrekrigen (1155–1162) Det oppstod gnisninger mellom de tre kongene som ble trukket inn i en stormannsfeide omkring Gregorius Dagsson, en lendmann som bodde på gården Bratsberg i Grenland. Nord i landet ble en enke ved navn Gyda, som var søster av enken etter Dag Eilivsson, plaget av en mektig bonde ved navn Geirstein som fikk sitt frieri avslått. En av Gydas huskarene som forsøkt å forsvare enkens eiendommen, fikk Geirstein drept. Geirsteins datter var Sigurd Munns frille, og hennes begge brødre var også kongens gode venner. Gregorius som hadde overtatt gården etter sin far, valgt å hjelpe huskaren, men da kong Sigurd krevde bøter på brødrenes vegne, var han ikke villig til å akseptere kongens vilje. Etter å ha fått kongens menn hengt som røvere og felte brødrene, måtte Gregorius gå i tjeneste hos Inge Krokrygg. Denne feiden mellom Sigurd Munn og Gregorius Dagsson fikk alvorlige konsekvenser; for da Øystein og Sigurd Munn i vinteren 1154 møttes i forbindelse med en annen feide, ble disse enig om at Inge skulle avsettes fra kongeverdigheten.
Brødrekrigen (1155–1162) Kirken mislikte den eldre skikken med samkonger ettersom man så kongedømmet som et "embete", og som skulle reorganiseres inn i en institusjon som skulle fungere som et "enekongedømme". Bare Inge Krokrygg som var født i ekteskap, var den eneste kandidaten for rollen som enekonge, og etter hvert valgt flere av de mektigste stormennene i landet å gi deres støtte til kong Inge. Etter et kirkelig embetssyn var det vesentlige fordeler med enekongedømmet basert på arv gjennom ekteskap, kongens fred kunne bevares om uektefødte tronkrevere ikke lenge kunne gjøre krav på kongemakten når disse dukke opp fra det ukjente som med Harald Gille, Sigurd Slembe og Øystein Haraldsson. Kirken var ikke alene om å motarbeide samkongedømmet, Sigurd Jorsalfare og hans sønn Magnus prøvde å etablere enekongedømmet mens Harald Gille gjort det samme da han avviste Sigurd Slembe som samkonge.
Brødrekrigen (1155–1162) Brødrekrigen 1155–1162 var også kjent som "brødrestriden" mellom de tre samkongebrødrene Inge Haraldsson, Sigurd Haraldsson og Øystein Haraldsson i norsk historie, mer bestemt "borgerkrigstiden" (1130–1240) Denne innbyrdeskrigen gjorde slutt på det siste samkongedømmet ettersom grupperingen omkring kong Inge støttet av kirkeledelsen, ønsket å etablere et enekongedømme. Kongedømmet skulle styrkes som institusjon omkring en ektefødt arving som eneste legitim kandidat.
Brødrekrigen (1155–1162) Motsetningsforholdet mellom samkongene som hadde oppstått i sommeren 1155, ble forsterket av Gregorius Dagsson som den ledende i Inges krets. Åpen strid brøt ut i Bergen. Sigurd Munn ble overfalt og drept, to år senere var Øystein beseiret og senere innhentet av kong Inges mennene som lot ham henrettes. Men sterke stormannsfraksjoner i geografiske bestemte grupperinger med sterke særinteresser omkring deres kongsemner hadde blitt dannet i samkongedømmet. Øystein ble bare erstattet med Sigurd munns sønn Håkon Herdebrei. Etter kong Inge falt ved Oslo i 1161 nektet de fremste stormennene med Erling Skakke å akseptere nederlaget, og tok Sigurd Jorsalfares dattersønn Magnus Erlingsson til konge i Bergen. Under Slaget ved Sekken ble Håkon Herdebrei drept, men innbyrdeskrigen ble en mindre konflikt på Østlandet som nesten aldri tok slutt. Magnus Erlingsson ble kronet i 1163 eller 1164 som Norges første salvede konge i historien.
Brødrekrigen (1155–1162) Under det konsoliderte norske dynastiet etablert etter Harald Hardråde og hans nevø Magnus den gode etter 1035 ble det vanlig at tronkrevere istedenfor slåss med hverandre, skulle inngå et samarbeid hvor de delte makten og verdigheten som kom med kongetittelen. Den løse tronfølgeordningen paradoksalt nok ble konfliktforebyggende fordi den kunne produsere en pragmatisk løsning hvor ingen av arvingene kunne bli skjøvet til side. Det første "samkongedømmet" kom i stand i 1046 da Olav den helliges halvbror Harald Hardråde og sønnen Magnus den gode aksepterte en fredsløsning hvor disse skulle dele makten og regjere sammen om hele kongedømmet. Men fram til 1134 var ikke samkongedømmet satt på virkelige prøver. Olav Kyrre ble alene om kongemakten etter bare tre år sammen med sin bror Magnus Haraldsson, og det samme hendt Magnus Berrføtt i 1095 etter to år med sitt søskenbarn Håkon Toresfostre. Det lengstvarende samkongedømmet fram til 1135 var mellom Sigurd Jorsalfare (død 1130) Øystein I (død 1123) og Olav Magnusson (død 1115) etter Magnus Berrføtts død i 1103.