Top 10 similar words or synonyms for blomsterblader

pollenbærere    0.797296

grifler    0.749672

fruktblader    0.743693

småblader    0.734124

kløvere    0.721722

kronblad    0.712900

kronblader    0.711518

begerblader    0.706349

kløverblad    0.705610

premolarer    0.698661

Top 30 analogous words or synonyms for blomsterblader

Article Example
Vanlig løvetann På toppen av stengelen sitter en gul blomst med mange tynne blomsterblader. Bladene blir mer og mer oransje mot midten. Blomsten åpner seg klokken fem om morgenen og lukker seg om kvelden.
Soleieslekta Artene i slekta er ett til flerårige urter. Bladene er hånddelte til hele. Blomstene har grønne begerformete blomsterblader. Blomstene kan ha 3, 5, eller flere gule, hvite eller andre fargede honningblader. Honningbladene har ei honninggrop nær festet. Smånøttene (frø) er glatte eller taggete, men de har aldri tverrgående ribber.
Kurtisering Opprinnelsen til ordet "flørt" er usikkert. Oxford English Dictionary (first edition) assosierer det med ord som uttrykker manglende seriøsitet; på den annen side kan det knytes til det gamle franske "Conter fleurette" som betyr «å (forsøke å) forføre» ved å kaste blomsterblader, dvs. å snakke søte «ingenting». Dette uttrykket er ikke lenger i bruk på fransk, men det engelske "gallicism" å flørte har slått an og har nå blitt en del av det engelske språk.
Parfyme Den persiske kjemikeren Ibn Sina (også kjent som Avicenna) introduserte prosessen med å ekstrahere oljer fra blomster ved hjelp av destillering, den prosedyren som er oftest brukt i dag. Han eksperimenterte først med en rose. Før hans oppdagelse var flytende parfymer en blanding av oljer og knuste urter eller blomsterblader, noe som skapte en sterk blanding. Rosevann er langt mer delikat, og ble øyeblikkelig populært. Både råingrediensene og destilleringsteknologien påvirket i betydelig grad parfymerier i Vesten og vitenskapelig utvikling, særlig kjemi.
Gulveis Gulveisen blir 5-20 cm høy. De blomstrende skuddene kommer fra krypende jordstengler, og hver stengel har tre blader midt på stengelen slik som hvitveis. Blomstene ligner på hvitveisens, men har nesten alltid fem blomsterblader som er hårete på utsida – hvitveis har gjerne flere blomsterblad som er glatte. Den mest iøynefallende forskjellen i tillegg til blomsterfargen er at gulveisen som regel har to blomster per stengel mot hvitveisens ene.
Akeleie Den vanligste og opprinnelige fargen på blomstene til akeleie er blå, men den dukker ofte opp i rosa (rødfiolette) og hvite varianter. Akeleieplanter krysser seg lett med hverandre og nye fargekombinasjoner kan dukke opp. Blomsterdekkbladene har form som kremmerhus og er forlenget til lange honningsporer. Stengelen er nesten hårløs, og bladene er blågrønne. De er to ganger trekoblet, og har hår på undersiden. Det er til sammen fem begerformete blomsterblader og fem fargete honningblader på en plante. Sistnevnte bladtype har lange honningsporer.
Hvitveis En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Blomsten har ofte fra 6-8 blomsterblader, men flere og færre er ikke uvanlig. Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveis blomstrer fra april til juni.
Trimeniaceae Familien består av trær, busker og lianer med hele blader som kan ha tagget bladkant. Alle artene har tokjønna blomster, men noen arter har i tillegg rene hannblomster (andromonøci). Blomstene er små og radiærsymmetriske. Blomsterbladene er begerbladlignende - de ytterste ligner blader og de er festet i spiral. Begge dele trekk som oppfattes som opprinnelige («primitive») hos blomsterplantene. Et annet opprinnelig trekk er at antallet blomsterblader og pollenbærere er ubestemt og til dels stort; opptil 25-40. Fruktemnet er oversittende og består som regel av ett fruktblad. Frukten er et lite kjøttfullt bær.
Blomsterplanter Blomsten er dannet ved evolusjonær omdanning av blader og består i fullstendig form av fire kranser av slike omdanna blader: Innerst i blomsten er de hunnlige delene som består av fruktblader. Utenfor disse kommer de hannlige delene – pollenbærere, i en, to eller flere kretser. Så kommer en eller to kretser av blomsterblader, enten to ulike typer (kronblad og begerblad) eller udifferensierte (som de seks blomsterbladene hos tulipan). Ut ifra denne grunnplanen er det svært mange variasjoner, f.eks. kan de hannlige eller de hunnlige delene mangle (enkjønna blomster), blomsterbladene kan mangle hos vindpollinerte eller begerblader kan mangle hos noen arter. Slike sekundære tap av blomsterdeler må ses på som evolusjonære tilpasninger til ulike reproduksjonsstrategier.
Flueblomst Flueblomplanter er som regel mellom 10 og 30 cm høye, og har en ganske glissen blomsterstand med 2-10 blomster. Planta er spinkel og ikke så høy og kan derfor være ganske vanskelig å få øye på, men får man først øye på den er den ikke mulig å forveksle med noen annen norsk plante. Orkideblomstens seks blomsterblader er i fluebloms versjon slik at de tre i den ytre kretsen er grønne og ganske små, mens de tre indre blomsterbladene er de som imiterer insektet: to er lange og smale og imiterer trolig insektets antenner, mens leppa er ganske brei, ca. 1 cm lang og med fargetegninger og reflekser som imiterer insektets kropp. Alle disse tre blomsterbladene er i brunsvarte fargetoner.