Top 10 similar words or synonyms for lydlære

konsonantfonem    0.862398

austmarisk    0.848602

velarar    0.843995

nganasansk    0.843789

agglutinerande    0.841722

romanés    0.834046

domari    0.832819

velare    0.832371

labiodental    0.829370

udmurtisk    0.822940

Top 30 analogous words or synonyms for lydlære

Article Example
Indoarisk lydlære Nokre perifere indoariske språk har forenkla dette systemet. I singalesisk har aspirasjonen forsvunne (truleg på grunn av innverknad frå tamil), mens assamesisk ikkje har nokre retroflekse fonem. Andre språk har utvikla ytterlegare fonem; for eksempel har sindhi implosivane , , og . Når det gjeld nasalane, var opphavleg berre "m", den dentale "n" og den retroflekse ' sjølvstendige fonem, men skila mellom dei to siste er ikkje bevarte i alle moderne språk. Lydane ' og "ñ" er som oftast berre posisjonsbetinga allofonar, som berre finn stad framfor dei tilsvarande plosivane. I visse språk har dei likevel oppnådd sekundær fonemstatus.
Indoarisk lydlære I dei nyindoariske språka har stavingsstrukturen utvikla seg vekk frå den enkle typen i mellomindoarisk ved at korte vokalar har bortfall. Konsonantar i slutten av ord finst hyppigare enn i sanskrit, og i midten av ord er ytterlege konsonantkombinasjonar mogeleg. Denne utviklinga blir forsterka gjennom lånord frå ikkje-indoariske språk. Mange nyindoariske språk har gjennomgått sine eigne særskilde utviklingar. Sentrale kjenneteikn som karakteriserer fonetikken i fleirtalet av dei nyindoariske språka er:
Indoarisk lydlære Indoiransk lydlære er læra om lydsystemet i dei indoiranske språka. Fonembestanden til dei indoariske språka har halde seg ganske stabil i løpet av dei forskjellige språkstadia. Karakteristiske lydar, som dei retroflekse og aspirerte konsonantane, vart brukt både i ur- og mellomindoarisk, og finst i tillegg i nesten alle nyindoariske språk. Derimot har det vore store endringar i fordelinga av lydane i orda gjennom dei ulike språkstadia.
Indoarisk lydlære Karakteristisk for konsonantsystem i dei indoariske språka er mange (som regel 20) plosivar, som blir delte inn etter fem artikulasjonsstader (velare, palatale, retroflekse, dental og labial). Kontrasten mellom retrofleks ' og dental "t" (jamfør hindi ', 'papegøye' og "", 'brist') er typisk for språka i Sør-Asia. Sjølv om ein tradisjonelt klassifiserer "c" og "j" som plosivar, blir dei i praksis snarare uttalt som affrikatar, altså og . Forskjellen mellom stemde og ustemte konsonantar (som "p" og "b") er òg tydingsskiljande på same måte som aspirasjon, som ein finn såvel ved ustemte som ved stemde plosivar (til dømes "p", "b" mot "ph", "bh"). Ifølgje skildringane frå den tradisjonelle indiske grammatikken finst det for kvar av dei fem radene plosivar ein nasal som er homorganisk (uttalt på same artikulasjonsstad). Dermed oppstår følgjande system av plosivar og nasalar (melde med IAST-transkripsjon og lydverdi i IPA):
Indoarisk lydlære I løpet av den mellomindoariske perioden blei fonologien i stor grad endra. Ingen sandhireglar blei gjeldande lenger, og fonembestanden blei noko mindre. Den viktigaste endringa i dei mellomindoariske språka var den radikale forenklinga av stavingsstrukturen til ein type som likna den i dravidiske språk: Konsonantsamlingar i byrjinga av orda var ikkje lenger mogelege, inne i ord fanst berre bestemte konsonantsamlingar som var lette å uttale (fordobla konsonantar eller samband med ein nasal som første del) og i slutten av ord var det ikkje tillate med nokon konsonantar utanom den nasaliserte "". Dei viktigaste lydendringane i mellomindoarisk er: